Kroatisk (hrvatski jezik) er et sørslavisk språk som snakkes av ca. 5,2 millioner morsmålsbrukere hovedsakelig i Kroatia, men også i Bosnia-Hercegovina, Serbia, Montenegro, samt av kroatiske diasporasamfunn rundt om i verden. Det er et av de offisielle språkene i Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Montenegro og Serbia.
Kroatisk er den standardiserte varianten av det serbokroatiske språket som hovedsakelig brukes av kroaterne. Det har sine røtter i det slaviske språktreet og deler mye av sin grammatikk og vokabular med serbisk og bosnisk. Språket har en rik historie som går tilbake til middelalderen.
Kroatisk er først og fremst nært beslektet med andre sørslaviske språk innen tidligere Jugoslavia som serbisk og bosnisk, samt montenegrinsk. Av andre beslektede sørslaviske språk som vi også oversetter, kan vi nevne makendonsk og bulgarsk, dessuten slaviske språk med samme opphav som slovensk, slovakisk, tsjekkisk, polsk, ukrainsk, hviterussisk og russisk.
Gjennom sin historie har kroatisk blitt påvirket av ulike språk på grunn av regionens mangfoldige kulturelle interaksjoner, inkludert italiensk, ungarsk, latin, tyrkisk, også fra russisk gjennom serbisk. Dette har beriket ordforrådet og gjort det til et språk av betydelig historisk og kulturell verdi på Balkan.
Kroatisk bruker det latinske alfabetet, noe som skiller det fra serbisk som i utstrakt grad bruker det kyrilliske alfabetet. Det kroatiske alfabetet inneholder 30 bokstaver, inkludert diakritiske tegn som č, ć, đ, š, og ž.
Kroatia er kjent for sin vakre kystlinje langs Adriaterhavet, med mange historiske byer som Dubrovnik, Split og Zadar. Dette har bidratt til en rik kulturell arv som reflekteres i språket og dialektene som snakkes i ulike regioner. Det er tre hoveddialekter: Shtokavian, Chakavian og Kajkavian, hvor Shtokavian er den mest utbredte og den grunnleggende for standard kroatisk. Lydsystemet i kroatisk har unike fonetiske trekk, og uttalen kan variere avhengig av region og dialekt.
Kroatisk litteratur har en rik tradisjon, med kjente verk fra renessansen til moderne tid. Forfattere som Miroslav Krleža, Ivana Brlić-Mažuranić og Marin Držić har satt dype spor i det kroatiske litteraturlandskapet. Kroatisk litteratur spenner fra middelalderen til moderne tid og dekker et bredt spekter av sjangre og temaer.