Usbekisk (O‘zbek, ўзбек тили) er det offisielle språket i Usbekistan og snakkes av omtrent 33 millioner mennesker, hovedsakelig i Usbekistan, men også i nabolandene Afghanistan, Tadsjikistan, Kirgisistan, Kasakhstan, Turkmenistan samt av noen i Kina og Pakistan. Engelsk navn: Uzbek.
Usbekisk er et østtyrkisk språk som tilhører den tyrkiske språkfamilien og er nært beslektet med andre tyrkiske språk som ujgurisk og kasakisk. Usbekisk har flere dialekter, men det er et standardisert usbekisk språk som brukes i offisielle sammenhenger, utdanning og media.
Usbekisk har gjennomgått flere skriftreformer gjennom tidene. Først ble arabisk skrift brukt, deretter det latinske alfabetet på 1920-tallet, og så det kyrilliske alfabetet etter andre verdenskrig. I dag er det latinske alfabetet offisielt, men det kyrilliske alfabetet brukes fremdeles av mange, spesielt eldre generasjoner.
En av de unike egenskapene ved usbekisk er bruken av vokalharmoni, noe som betyr at vokalene i et ord ofte samsvarer på visse måter. Dette skaper en rytmisk og melodisk lyd som er karakteristisk for språket.
Grammatisk sett har usbekisk en agglutinerende struktur, der ordene bygges opp ved å legge til forskjellige suffikser. Dette gjør det mulig å uttrykke komplekse grammatiske forhold gjennom relativt enkle ordformer. Substantiver bøyes for kasus og tall, og verbene bøyes for tid, aspekt og modus.
Usbekisk har et rikt vokabular som reflekterer landets lange historie og kulturelle mangfold. Mange ord er lånt fra persisk, arabisk og russisk, noe som viser de historiske forbindelsene og påvirkningene fra disse språkene.