Mandarinkinesisk (官话), ofte bare kalt mandarin, er den mest utbredte av alle kinesiske dialekter og er det offisielle språket i Folkerepublikken Kina og Taiwan. Det er også et av de fire offisielle språkene i Singapore. Mandarin er kjent som "putonghua" i Fastlands-Kina, "guoyu" i Taiwan, og omtales ofte som "hanyu" eller "zhongwen", og er en integrert del av den kinesiske kulturelle identiteten og arven.
Med over 950 millioner mandarintalende er mandarin kinesisk desidert det største språket i verden etter utbredelse, dvs. i henhold til antall mennesker som har mandarin som morsmål. Med sine 1,1 milliarder språkbrukere er språket derimot nest størst i verden etter antall brukere, rett bak engelsk som troner på toppen (1,4 milliarder språkbrukere).
Mandarin stammer fra de nordlige delene av Kina, og var historisk sett hoffets og byråkratiets språk, særlig under Ming- og Qing-dynastiene. Denne historiske prestisjen bidro til å spre bruken av språket over de enorme områdene som ble styrt av det kinesiske imperiet. Moderne standardmandarin er i stor grad basert på Beijing-dialekten, som er en del av den nordlige dialektgruppen. Standardiseringen av mandarin kinesisk har blitt drevet frem av behovet for å fremme et felles språk i en nasjon preget av språklig mangfold, noe som gjorde det lettere å kommunisere og skape samhold på tvers av ulike etniske og språklige grupper.
Fonetisk sett er mandarin kjent for sin bruk av fire toner – flat, stigende, fallende-stigende og fallende – som kan endre betydningen av et ord selv om den fonetiske uttalen ellers er den samme. Denne tonale karakteristikken er et kjennetegn ved flere kinesiske språk, og krever at elevene utvikler et skarpt øre for tonale distinksjoner. Skriftsystemet, som deles med andre kinesiske dialekter, bruker tegn som er logogrammer: symboler som representerer ord eller morfemer. Mandarin-grammatikken er kjent for sin relative enkelhet – det er ingen verbbøyninger, substantivbøyninger eller kjønnsforskjeller, slik man finner i mange indoeuropeiske språk.
Når det gjelder ordforråd, gjør mandarin, i likhet med andre kinesiske dialekter, utstrakt bruk av sammensatte ord og faste fraser kjent som "chengyu". Disse har ofte historiske eller kulturelle referanser som kan formidle komplekse ideer eller moralske fortellinger på bare noen få tegn. Mandarin absorberer og tilegner seg også stadig nye ord for å beskrive moderne innovasjoner og konsepter, og bruker ofte eksisterende tegn til å danne nye termer.
Mandarin kinesisk har betydning langt utenfor Kinas grenser. I takt med at Kina har vokst til å bli en global økonomisk stormakt, har mandarin fått stadig større betydning på den internasjonale scenen. Mange ser på det å lære mandarin kinesisk som en inngangsport til å fordype seg ikke bare i Kinas rike historiske tradisjoner, men også i landets moderne økonomiske og kulturelle landskap. Institusjoner over hele verden har utvidet sine mandarinprogrammer, noe som gjenspeiler den økende etterspørselen etter språkkunnskaper som gjør det lettere å realisere forretningsmessige og diplomatiske mål.
Den globale spredningen av mandarin støttes av utdanningsinitiativer som Konfucius-instituttene, som fremmer kinesisk språk og kultur over hele verden. I takt med at mandarin fortsetter å øke i global betydning, forventes det at språkets rolle som et sentralt språk i internasjonal politikk, næringsliv og kulturutveksling bare vil bli styrket, noe som gjør det til et viktig studiefelt for dem som ønsker å engasjere seg dypt i det 21. århundrets definerende geopolitiske landskap. Slik er mandarin også blitt til et av de mest oversatte språkene i verden.